HER ER NOEN VEDLIKEHOLDSTIPS

En pen hage skal være velstelt.

Vi utfører grøntvedlikehold for privatpersoner, borettslag, sameier og offentlige eiendommer.

Vi gjør beplantning, plenklipping, kantklipping, gjødsling, beskjæring av trær, ugressbekjempelse, feiing med feiemaskin og annet vedlikehold av hage og gårdsrom.

TIPS TIL VEDLIKEHOLD

Plenvedlikehold.

GJØDSLING AV GRESSPLEN

Etablert plen bør grunngjødsles om våren med 3-5 kilo Hagegjødsel per 100 kvadratmeter. Deretter anbefaler vi å ettergjødsle inntil 2-4 ganger. Behovet for gjødsel er størst når graset fjernes (uten bruk av bioklipp), ved mye nedbør, skrinn jord og sterk slitasje.

KLIPPING AV GRESSPLEN

For å få en fin plen er riktig klippehøyde viktig. Dette for å få en jevn plenoverflate og dårlig etableringsforhold for ugress og mose. Vårens første plenklipp bør ha 4-5 cm. klippehøyde. Videre kan du klippe gresset på 4 cm. høyde.

Avklippet gress bør samles opp dersom du ikke benytter bioklipper. På høsten bør man klippe på øverste trinn på gressklipperen, da kort gress overvintrer dårligere enn halvlangt. En siste klipp før vinteren bør gjøres med 5-6 cm. høyde.

TOPPDRESSING OG HULL

Om sommeren kan man strø et lag (2-3 mm) med Plantejord på den nyklipte plenen. Deretter rakes det lett over med en rive. På denne måten reiser gresset seg og jorda faller ned mot røttene. Vann godt etterpå. Skulle det vise seg at man har strødd ujevnt, rakes det over igjen. Dette vil gi ekstra næring til plenen og dermed frodigere plen. Samme metode brukes der man har hull og dumper i plenen.

VANNING AV GRESSPLEN

Vanning av plenen bør utsettes i det lengste, men når den først vannes bør den få en ordentlig rotbløyte. Unngå "skvettvanning" og vann helst om natten. Da forsvinner minst mulig vann ved fordamping.

Gjennom å vanne sjelden og rikelig vil røttene trekke nedover og plenen vil bedre tåle uttørking eller tørkeperioder. Ved hyppig vanning blir gressplantene "late" og røttene vil holde seg i det øvre jordsjiktet.

Beskjæring.

Hagesesongen starter til forskjellige tider i vårt langstrakte land, men for å lykkes med sesongen er det lurt å starte allerede på senvinteren. Da kan man rydde, planlegge vårens og sommerens hageprosjekter, og begynne i det små med beskjæring av planter og trær.

HVORFOR BESKJÆRE?

Det er mye forskning og mange meninger om det perfekte tidspunktet for beskjæring. Aller viktigst er det å sette av tid, slik at jobben faktisk blir gjort. Den største feilen er å ikke gjøre noe som helst. Beskjæring gjør man for å:

Holde vekster nede
Forme og tilpasse vekst
Styrke planten samt øke skudd og avlinger
Fjerne døde og uønskede tilvekster

Alle planter jobber for å opprettholde et bestemt forhold fra rot til skudd. Beskjæring vil derfor føre til kraftig gjenvekst etter hvert som planten forsøker å gjenopprette balansen. Reduksjon av enten røtter eller skudd vil føre til redusert vekst inntil balansen er gjenopprettet.

NÅR SKAL MAN BESKJÆRE?

Her er våre eksperters tips til beskjæring i ulike årstider:

Vår - busker og trær som bærer blader og som blomstrer om sommeren, men ikke beskjær for mye hvis vekstperioden er i gang. Nå kan også frukttrær beskjæres.

Sommer – busker og trær med mye sevje – en næringsrik væske som finnes i de ytre delene av veden hos trær og busker. Beskjæring gjøres etter at planten har vokst fra seg på våren.

Høst - Stort sett alle friske busker, planter og trær beskjæres.

Vinter - Nå kan trær med barnåler beskjæres. Roser kan også beskjæres på senvinteren, før de begynner å vokse.

HVORDAN SKAL MAN BESKJÆRE?

Her kan du forholde deg til fem enkle beskjæringstips:

Fjern døde, skadde eller tynne grener som ikke har båret blomster eller frukter. Dette kan gjøres fortløpende gjennom hele året.
Klipp ca. 0,5 cm. over nytt skudd.
Grenene skal vokse utover, ikke innover eller på kryss.
Bruk ALLTID skarp redskap.
Ikke beskjær frukttrær for hardt. Det fører til kraftig vekst av skudd som vokser rett opp, og som det ikke blir blomster eller frukt av.

HVA TRENGER MAN AV REDSKAP?

For grener under 20 mm. tykkelse er det praktisk med en liten beskjæringssaks, og gjerne en med såkalt utveksling som betyr større åpning og mer kraft. Disse saksene er beregnet på små grener og kvister, samt forming av trær og busker.

For grener over 20 mm. tykkelse trenger man større verktøy, som rydningssaks. Velg en med utveksling, da dette kan være tungt arbeid.

For beskjæring høyt oppe eller langt nede er en multikutter med teleskopskaft egnet. Til forming og rydding er hekksaks og øks nyttig. I tillegg finnes det smarte og praktiske redskaper til ulike behov.